Lillehammer Open 2005
Kyndige dommere holdt tak i de paralelle kampene under gruppespillet, mens NFSSPs utsendte spilte stein, saks, papir-relatert musikk over høyttaleranlegget ("Paperback Writer" med The Beatles, "I Wanna Rock" med Twisted Sister og "Klippe-klippe-klippe" med Per Aspelin). Selv om mange slukøret måtte forlate turneringen på et tidlig tidspunkt, ble stemningen stor da kvartfinalene satte i gang og det kun ble spilt en kamp om gangen. Det gikk etter hvert opp for publikum at prestasjon er viktigere enn resultat, og spontan applaus brøt ut under flere spennende kamper.
En av de som tidlig utmerket seg som publikumsfavoritt var 20 år gamle Marte Skaarnæs-Moldestad. Marte spilte svært kontant og konsentrert, og valgte konsekvent å fiksere blikket på motstanderens hånd - en taktikk som ødela kampopplegget for flere "stirrere". Stor ble da også gleden over at Marte kvalifiserte seg til finale, etter å ha knust motstanden gjennom to strake sett i semifinalen.
Martes finalemotstander ble startnummer én, Terje Vigdal, som gjennom en avslappet holdning (desverre også til regelen om vertikalt papir) hadde klatret oppover turneringsstigen i gruppe A.
Etter mønster av internasjonale mesterskap, ble finalen spilt som "best av tre av fem", dvs. at to poeng gir ett sett ("best av tre)), mens det skal seier i tre sett til for å vinne kampen ("best av fem"). Både publikum og media så ut til å sette pris på den utvidede spenningen dette medførte på slutten av den knappe timen mesterskapet varte.
Terje vant de to første settene i kampen, og mange undret på om Marte hadde mistet kontrollen fra tidligere matcher. Men hun greide å snu motgang til medgang, nullstille seg og kom tilbake på et svært imponerende vis.
Finalekampen under Lillehammer Open viste seg rett og slett å bli en av de mest spennende møtene i stein-saks-papir som har funnet sted på norsk jord. Marte kom tilbake med en kombinasjon av papir og stein, og vant de tre påfølgende settene.
Da seieren endelig var i havn, brøt både Marte og publikum ut i jubel. En verdig vinner, som ikke så ut til å miste bakkekontakten, selv etter flere seiersintervjuer med tv og aviser. Et sant naturtalent.